I dette fantastiske landskapet er konsekvensene av en storm fanget med dyp eleganse; terrenget strekker seg med solbelyste grønne nyanser i kontrast med de mørke skyene som fortsatt henger i atmosfæren. Et mykt lys gjennomtrenger scenen, og belyser grupper av trær som mykt svaier i brisen. Den livlige tilstedeværelsen av en regnbue spenner seg over åsene, som antyder ikke bare slutten på en storm, men også en følelse av håp og fornyelse. Himmelen er en lerret av grått med nyanser av blått, noe som gir verket en magisk kvalitet. I forgrunnen ser en figur iført en rød kjole nesten liten ut mot naturens enorme dimensjoner, dypt engasjert i landskapets ro.