Dette kunstverket presenterer en livlig skildring av Saint-Lazare stasjon, og fanger den pulserende energien fra tidlig industrialisering. Monet’s penselstrøk er dynamiske; hans løse og flytende fargebruk antyder bevegelse, som om scenen selv vibrerer av liv. På venstre side svever den mørke geometriske strukturen til broen over, kaster skygger på plattformene hvor arbeidere og passasjerer strømmer mellom damp- og røykfibrene som stiger opp mot den lyse himmelen. I bakgrunnen dukker spøkelsesaktige former av bygninger svakt opp gjennom tåken; kantene deres er myke og uskarpe, elegant oppløses i atmosfæren. Dette samspillet mellom livlig bevegelse og etereisk bakgrunn skaper en fascinerende visuell rytme; betrakteren kan føle forventning og en slags febril energi som pulserer gjennom scenen.

Fargepaletten er overveiende kald, impregnert med nyanser av grått og blått, prydet med varme oransje nyanser fra toget, akkompagnert av det røde fra signalet. Disse varme tonene stråler mot de kaldere tonene, og bidrar til et emosjonelt kontrast som reflekterer optimisme og spenning rundt den nye teknologien på den tiden. Monet inviterer oss til å gå inn i denne travle verden, gjøre oss i stand til å føle den rå energien, mens han samtidig lar oss nyte kunsten han benyttet for å fange et forbigående øyeblikk.