Lerretet folder ut et fredelig landskap som gir betrakteren en følelse av fred og ro. En vidstrakt grønn utstrekning strekker seg over forgrunnen, prikket med subtile skygger kastet av et tre som viser myke kurver og inviterer til utforskning. I det fjerne presenterer den fjellrike horisonten en mykere, tåkete silhuett, noe som gir scenen en drømmende kvalitet. Nyansene av grønt dominerer paletten og skifter fra dype smaragdtoner til lysere toner som glitrer under solens milde blikk. Kunstnerens penselstrøk er livlige og raske, og gir en følelse av bevegelse og varme mens de danser over lerretet.

I kontrast til den frodige grøden står en ensom skikkelse som nesten smelter sammen med landskapet, men som skiller seg ut med sitt eget nærvær mens den vandrer ettertenksomt. Dette elementet vekker en følelse av menneskelig forbindelse til naturen, og styrker den idylliske enkelheten i landsbylivet. Den nesten abstrakte håndteringen av rom og form skaper en følelsesmessig påvirkning som gjenklanger - man kan nesten høre raslingen av blader i vinden og kjenne omfavnelsen av den naturlige roen. Malet i en avgjørende tid i historien, symboliserer dette verket et ønske om fred og enkelhet mot bakteppet av 1940-tallets turbulens.