Dette maleriet skildrer en rolig kystscene med et levende spill av farger og teksturer som umiddelbart fanger blikket. Kunstneren bruker en løs, impresjonistisk penselstrøksteknikk, med tykke lag av turkis, blått og grønt for å skildre det glitrende havvannet. Taggete steiner stikker opp av vannet, malt i varme jordfarger som står i vakker kontrast til havets kalde palett. I det fjerne strekker en røff kystlinje seg mykt over horisonten, malt i myke brune og dempede røde toner som antyder det varme lyset fra sen ettermiddag.

Komposisjonen inviterer til en følelse av ro og ettertanke, som om man nesten kan høre bølgenes milde klukking og kjenne den salte brisen. Bruken av lys er spesielt slående; det danser på vannflaten og skaper en glitrende effekt som gir liv til scenen. Utført på slutten av 1800-tallet, reflekterer verket kunstnerens fascinasjon for naturlig lys og naturens flyktige inntrykk, i tråd med impresjonismens hovedprinsipper. Det er en levende hyllest til skjønnheten ved Middelhavskysten, som fremkaller både ro og vitalitet gjennom farge og bevegelse.