Verket fanger et melankolsk kystlandskap, dominert av en majestetisk klippeformasjon som stiger majestetisk opp mot himmelen. Maleriets overflate er teksturert med penselstrøk som bringer frem den naturlige atmosfæren av den steinete kysten. Myke nyanser av grått og dempet blått dekker lerretet, og reflekterer en rolig, men dyster stemning. Lyset ser ut til å leke forsiktig på vannet, noe som gir et glimt av tidevannspuljer og teksturene til steinene nedenfor. Det er nesten som du kan føle de milde bølgene som slår mot kysten, høre de fjerne skrikene fra sjøfugl og fange den friske duften av sjøbrisen.

I dette stykket bruker Monet dyktig en palett av kalde farger som harmonerer perfekt med de nøytrale nyansene av klippeformasjonene. Hans penselarbeid forbinder elementene sømløst, og inviterer betrakteren til å dykke ned i denne stille, men mystiske kystscenen. Man kan ikke unngå å beundre den følelsesmessige dybden som formidles gjennom subtile variasjoner av lys og skygge; det er både beroligende og tankevekkende. Dette maleriet fanger ikke bare et øyeblikk i naturen, men også innlemmer ånden og estetikken til den impresjonistiske bevegelsen, og utgjør et betydelig bidrag til kunstens verden.