I dette fantastiske verket reiser parlamentarbyggene seg dramatisk mot en bakgrunn opplyst av et mykt, eterisk lys. Maleriet fanger opp det fantastiske farge-spillet når solen bryter gjennom skyene, og skaper et himmelsk lys som danser over lerretet. Monets penselstrøk er løse og flytende; hvert strøk ser ut til å pulsere med energi, og vekker både den majestetiske strukturen av parlamentet og de glitrende refleksjonene i vannet under. Atmosfæren er tykk av tåke, men livlig med subtile nyanser av lavendel, varmt rav og kalde blåtoner som inviterer seerne til å miste seg selv i denne drømmeaktige scenen.

Komposisjonen balanserer på en dyktig måte den imponerende gotiske silhuetten av parlamentet mot den vidstrakte himmelen, noe som vekker en følelse av både storslåtthet og ro. De to tårnene av bygningen stiger oppover, vakkert innrammet av det dempede lyset som gir dem en nesten eterisk tilstedeværelse. Man kan nesten høre ekkoene av historien i luften, hviskene av debatter og beslutninger som ble tatt under disse toppene. Som en hyllest til et vendepunkt i Monets karriere, viser dette verket ikke bare hans banebrytende tilnærming til farge og lys, men inviterer oss også til å reflektere over samspillet mellom menneskeskapte strukturer og den naturlige verden, hvor øyeblikk av klarhet trenger igjennom tidens tåke.