Dette imponerende verket inviterer betrakteren inn i et rolig landskap ved innsjøen, badet i det varme lyset fra solnedgangen. Paviljongen, preget av sine utsøkte arkitektoniske detaljer, står stolt på marmorkaien, og tilbyr en perfekt utsikt over de stille vannene. De rikt dekorerte søylene svinger sakte i lyset, deres intrikate design antyder kunnskapen fra håndverkerne fra en annen tid; en ensom skikkelse i tradisjonell bekledning ser langt borte, kanskje tapt i tanker, og tilfører et menneskelig preg på denne stillferdige utsikten. Noen fugler flyr over den store, ceruleanske himmelen, og forsterker følelsen av fred og frihet.

Komposisjonen balanserer den robuste paviljongen med den naturlige skjønnheten som omgir den, og skaper en interessant interaksjon mellom struktur og landskap. De kunstneriske teknikkene som brukes her—spesielt bruken av lys og skygge—gir dybde og dimensjon til scenen, og vekker følelser av drømmeri. Paletten, dominert av livlige blå og jordtoner, øker ikke bare den visuelle virkningen, men vekker også en følelse av ro. Dette maleriet overskrider ren representasjon; det inviterer seerne til å stoppe opp og nyte skjønnheten i et øyeblikk fanget i tid, samtidig som det gjenspeiler den rike kulturelle arven som paviljongen symboliserer. I en epoke preget av koloniale oppdagelser står dette kunstverket som et bevis på forbindelsen og verdsettelsen av mangfoldige kulturer.