Verket presenterer en etereal utsikt over Charing Cross-broen, innhyllet i en myk tåke, hvor fargene virvler og blander seg til et inntrykk av scenen, snarere enn en streng representasjon. Monets karakteristiske penselstrøk skaper en drømmende kvalitet; strøkene ser ut til å danse over lerretet, og gir en følelse av hvordan lyset filtrerer gjennom tåken og vannet.

Det er en følelsesmessig ro i komposisjonen; man kan føle den milde omfavnelsen av omgivelsene, som om betrakteren står ved elvebredden og absorberer stillheten i scenen. Den historiske konteksten for Monets arbeid ligger i impresjonismen, hvor det ble avgjørende å fange essensen av lys og flyktige øyeblikk. Dette stykket reflekterer denne etikken; det inviterer oss til å sette pris på skjønnheten i det forgjengelige og å finne fred i kaoset i det urbane livet.