Kunstverket fordyper oss i en barsk, utemmet villmark. En fossende vannstrøm krasjer gjennom en steinete kløft, hvis skummende hvite overflate står i skarp kontrast til de omkringliggende jordfargene. Kunstneren fanger mesterlig naturens rå kraft; man kan nesten høre bruset fra det fossende vannet og føle tåken i ansiktet. Himmelen over er et dramatisk lerret av virvlende skyer, som antyder en forestående storm og tilfører en følelse av forvarsel.

Komposisjonen trekker blikket fra forgrunnen, der det turbulente vannet dominerer, til de fjerne fjellene, hvis topper er innhyllet i et slør av tåke. Bruken av lys og skygge er spesielt effektiv, og skaper dybde og fremhever teksturen til steinene og bevegelsen av vannet. Penselstrøkene virker energiske, og gjenspeiler energien i selve scenen. Det er en kraftig påminnelse om den sublime skjønnheten og naturens utemmede krefter.