Dette kunstverket fanger den rolige skjønnheten av en liten seilbåt som ligger stille ved rolig vannkant ved en bro, skildret med en fascinerende pointillistisk teknikk. Et glitrende teppe av små, distinkte fargepunkter bygger opp den glitrende refleksjonen av båten og broen i vannet, og gir inntrykk av at lyset danser på overflaten. Den myke pastellpaletten — hovedsakelig blått, delikate lavendelfarger og varme beige toner — fremkaller et rolig og fredelig øyeblikk, trolig tidlig morgen eller sen ettermiddag.

Komposisjonen balanserer dyktig den solide arkitektoniske strukturen, som broen til høyre og bysilhuetten i det fjerne, mot de flytende og stadig skiftende refleksjonene på vannet. Den nøye påførte punkttrekkteknikken inviterer betrakterens blikk til å vandre over lerretet, og bygger opp en sammenhengende og livlig scene ut av små fargede fragmenter. Verket, forankret i overgangen fra impresjonisme til neoimpresjonisme, fanger det flyktige samspillet mellom lys og skygge samtidig som det formidler en fredelig følelse av ensomhet ved vannet. Bruken av pointillisme, karakteristisk for denne perioden, feirer en vitenskapelig tilnærming til farge og lys som gir landskapet liv utover fotografisk realisme.