Scenen utfolder seg med en påtakelig følelse av friskhet, som om man nettopp hadde gått ut etter en rensende regnbyge. Veien glitrer, og reflekterer den overskyede himmelen, og bygningene langs siden ser ut til å være myknet av fuktigheten. Kunstnerens dyktige penselstrøk fanger spillet av lys og skygge på de våte overflatene, og skaper en følelse av dybde og atmosfære. Himmelen dominerer, et vidstrakt område av lysende skyer som bølger over lerretet, med et hint av blått som titter frem.

Komposisjonen er nøye balansert, med veien som leder blikket inn i det fjerne, og bygningene og trærne som gir en visuell motvekt til himmelen. Et mykt, nesten melankolsk humør gjennomsyrer scenen, fremkalt av den dempede fargepaletten og stillheten i luften. Det er et fanget øyeblikk, en stille observasjon av hverdagen, men løftet av kunstnerens skarpe blikk og uttrykksfulle teknikk. Skorsteinen i det fjerne antyder industriell tid, men fokuset forblir på stillheten etter regnet.