Se for deg at du står foran et levende lerret der en imponerende bro buer over rammen, som strekker seg mot en stormfull himmel malt i virvlende blå og dype gråtoner. Broen, laget med delikate penselstrøk, ser ut til å pulsere med liv mens figurer krysser over dens tremateriale. Hver person er fremstilt med en flyt som fanger bevegelsen deres mot bakgrunnen av det rasende regnet; paraplyer er hevet, og klær flagrer, og antyder en dans av motstand mot naturens elementer. Det rytmiske penselarbeidet kaller frem teksturen av regnet og lyden av dråper som treffer bakken, og skaper en nesten taktil opplevelse som føles nesten håndgripelig.

Komposisjonen er nøye strukturert, der broen leder seerens øye gjennom malen, og inviterer dem til å følge reisen til figurene over et tumultarisk hav under. De lyse røde kantene rammer inn scenen, ekko med tradisjonelle japanske tresnitt og forsterker den følelsesmessige virkningen av verket. Fargepaletten består for det meste av rike grønne og stormfulle blå, kontrastert med de jordiske tonene av broen og de subtile nyansene til figurene, som omhyller seeren i en stormfull, men livlig atmosfære. Den historiske konteksten gir dette stykket et interessant lys; det gjenspeiler Van Goghs fascinasjon for japansk kunst og hans ønske om å formidle følelsesdybde gjennom komposisjonelle og fargevalg. I dette stykket finner vi ikke bare et bilde, men en invitasjon til å empatisere med individers kampe mot de mektige kreftene i naturen.