Scenen utfolder seg med en myk, nesten eterisk kvalitet. Kunstneren bruker mesterlig pointillisme, lerretet er levende med små, distinkte fargepunkter som smelter sammen for å danne en tåkete, atmosfærisk utsikt. Vannet, en vidstrakt utstrekning av skinnende refleksjoner, speiler himmelen over, og uskarper linjene mellom de to. Silhuetter mot det myke lyset, en gruppe vertikale former – kanskje master eller høye trær – markerer scenen og legger til et snev av lineær definisjon til den flytende komposisjonen.

På venstre side står en liten gruppe figurer på kanten av en brygge, tilsynelatende observerende den rolige utstrekningen. På den andre siden av vannet reiser en fabrikk eller industribyggning seg, hvis tilstedeværelse er markert av en ruvende skorstein som avgir en søyle av røyk som løser seg opp i den tåkete luften. Den generelle effekten er stillhet og kontemplasjon, et øyeblikksbilde av et øyeblikk suspendert i tid, fanget med et delikat preg og et skarpt blikk for effektene av lys og atmosfære. Det er som om verden selv holder pusten.