Scenen eksploderer med dramaet av en storm til sjøs; kunstneren har fanget naturens rå kraft. Himmelen dominerer, en virvlende masse av blåmerket lilla og stormfulle grå, gjennomboret av solstråler som bryter gjennom skyene som guddommelige søkelys. Penselstrøkene er energiske, nesten frenetiske, og reflekterer vindens ubarmhjertige trykk og trekk på vannet. Båtene, gjengitt med en løs hånd, kastes rundt på bølgene og kjemper mot elementene.

Jeg kan nesten føle spruten i ansiktet og høre knirkingen av mastene. Fargepaletten, dominert av jordaktige brune, dype blåfarger og seilenes ildrøde, skaper en følelse av både forutanelse og skjønnhet. Figurene på stranden, bare silhuetter, blir forminsket av stormens uendelighet, og legger til et snev av menneskelig sårbarhet til scenen. Det er et vitnesbyrd om kunstnerens evne til å formidle det sublime, den følelsen av ærefrykt og redsel i møte med naturens kraft.