Dette uttrykksfulle landskapet viser et ensomt hus som står på en røff klippe med utsikt over et vidstrakt vannområde. Huset står med stille verdighet, med en enkel, blokkform i varme oker- og jordtoner som lyser mot den mer dempede sjøen og himmelen. Penselstrøkene er dristige, men kontrollerte; brede fargefelter danner den bratte klippen, som kombinerer dype røde og grønne toner med mørke, nesten svarte skygger, noe som gir landskapet en nærmest skulpturell kvalitet. Horisonten strekker seg vidt, prydet med noen få fjerne, vridde trær som tilfører en organisk kontrast til husets geometriske strenghet. Himlingen er mykt lagdelt i pastellblått, krem og rosa, og skaper en rolig, men noe melankolsk stemning som minner om lyset ved skumring eller daggry og inviterer til stille ettertanke.