Kunstverket utfolder seg som en drøm, en tåkete visjon av en rolig elvescene. Kunstneren bruker lys og skygge på mesterlig vis, og skaper en nesten eterisk atmosfære; vannet glitrer av reflektert lys, og de fjerne bygningene viskes ut i den myke, lysende himmelen. Penselstrøkene er synlige, men de smelter sammen for å danne en sammenhengende helhet, som antyder en lett bris som hvisker gjennom løvet på trærne som rammer inn utsikten.

Fargepaletten er dominert av myke grønne, gule og blå toner, som fremkaller en følelse av ro og fred. Jeg føler en beroligende effekt, som om jeg kunne gå inn i scenen og puste inn den friske luften. En følelse av nostalgi skyller over meg; det er en tidløs scene, som kan tilhøre enhver æra. Det er en liten båt på vannet, som antyder en menneskelig tilstedeværelse, men det forstyrrer ikke den generelle roen. Den kunstneriske betydningen ligger i dens evne til å fange essensen av et øyeblikk, og forvandle det vanlige til noe vakkert og suggestivt.