Maleriets fanger den rå, utemmede skjønnheten i Alpene; en taggete fjellkjede gjennomborer himmelen, med sine topper kysset av et tåkete, eterisk lys. Kunstneren bruker mesterlig en dempet palett av blått, grønt og grått, og skaper en følelse av ro, til tross for villskapen i scenen. En turbulent elv skjærer seg gjennom forgrunnen, og dens fossende vann står i skarp kontrast til stillheten i fjellene.

Komposisjonen er dynamisk; blikket trekkes fra den turbulente strømmen, oppover i skråningene og til slutt til de fjerne, nesten drømmelignende toppene. Vinden ser ut til å feie over scenen, slik de bøyde trærne antyder. Kunstnerens teknikk, med sine myke penselstrøk og subtile fargegraderinger, fremkaller en følelse av både ærefrykt og ro, og viser naturens sublime kraft.