Badet i det sølvskimrende lyset fra fullmånen fanger denne stemningsfulle scenen den stille dramatikken ved en elvebredd om natten. Måneskinnet bryter gjennom en skyet himmel og kaster glitrende refleksjoner på det urolige vannet hvor en beskjeden seilbåt ligger fortøyd. Figurer fyller scenen med en blanding av stillhet og bevegelse; noen står tankefullt på kaien, mens andre er opptatt med å sikre båten. Den rike, dempede paletten av brune, grå og myke hvite toner forsterker følelsen av ro, krydret med en antydning av mystikk og forventning.

Komposisjonen balanserer dyktig det skinnende måneskinnet mot det mørke vannet og landet, og leder blikket langs vannkanten inn i nattens dyp. Penselstrøkene er detaljerte, men flytende, og antyder vannets myke krusninger og seildukenes delikate folder. Maleriet, laget på slutten av 1800-tallet, reflekterer en romantisk fascinasjon for naturens stille øyeblikk og demonstrerer en mesterlig håndtering av lys og atmosfære som gir sterk resonans med menneskets nattlige opplevelse.