Verket fanger et stille øyeblikk ved havet, hvor myke bakker flyter inn i en rolig vannoverflate. Kunstnerens penselstreker er myke og flytende, og skaper en drømmende atmosfære som inviterer betrakteren til å nyte en rolig dag ved kysten. Fargepaletten er dempet og harmonisk; jordens grønne toner ser ut til å bli bundet sammen sømløst med himmelens og havets blå og lysegrå nyanser. Denne teknikken vekker en følelse av fred, som om tiden har stoppet opp på dette pittoreske stedet. Et subtilt spill av lys som danser på vannoverflaten gir en glitrende effekt som forsterker verkets eteriske kvalitet.

Når jeg ser på dette landskapet, får jeg umiddelbart en følelse av ro; det gjenklanger med naturens milde hviskinger. Fraværet av menneskelig tilstedeværelse antyder et øyeblikk som ikke er påvirket av livets støy. Monet's evne til å formidle følelser gjennom farge og komposisjon er dyp; de myke, dempede nyansene fra klippene vekker en følelse av nostalgi, kanskje minner vi oss om enkle tider tilbrakt på stranden. Den historiske konteksten spiller en rolle her, for dette stykket reflekterer Monets utforskning av lys og farge, og baner vei for fremtidige impresjonistiske bevegelser. Hver detalj, fra de myke bakkene til det bølgende vannet, bidrar til en fortelling som snakker om naturens skjønnhet.