Maleriets utfolder seg som en fredelig drøm, en pastoral scene badet i den myke gløden fra ettermiddagssolen. Den vidstrakte himmelen, et lerret av bølgende skyer, dominerer den øvre delen; de er gjengitt med en subtil samspill av lys og skygge, noe som gir dem et håndgripelig volum og vekt. Under dette himmelske skuet utfolder landskapet seg med en myk rytme; felt med forskjellige grønne og gule farger, åser som trekker seg tilbake i det fjerne og grupper av trær, alt bidrar til en følelse av ro og rom.

To figurer er plassert i dette landskapet; en ligger på den gresskledde forgrunnen, den andre sitter i nærheten, deres nærvær forsterker den generelle følelsen av ro og harmoni. Komposisjonen bruker mesterlig de diagonale linjene i terrenget for å veilede betrakterens blikk, og skaper en balansert interaksjon mellom himmel og jord, mellom naturens vidde og de menneskelige figurenes intimitet. De subtile penselstrøkene og den dempede paletten fremkaller en stemning av stille kontemplasjon, og inviterer betrakteren til å fordype seg i scenens stille skjønnhet.