I dette gripende verket blir en dristig og steinete utstikkelse opplyst av en myk himmel med lyse blå og pastellnyanser; energien kommer fra de dynamiske penselstrøkene som Vincent van Gogh bruker. Fjellet i forgrunnen står klart frem, med sin robuste tekstur uttrykt gjennom dristige penselstrøk av hvitt, grått og subtile grønne nyanser. De synes å invitere betrakteren til å komme nærmere, som om de ønsker å utforske de intrikate formene sine. Et solid eiketre står på toppen av åsen, kvistene som vrir seg som et kunstnersstrøk, og forbinder jorden med himmelen. Van Gogh kontrasterer mesterlig de tunge, teksturerte steinene med det lette, luftige bladverket som danser i vinden. Scenen ser ut til å pulserer med liv, både vilt og fredelig; skjønnheten er livlig, men føles umiddelbar og forankret.