Dette fengslende verket vibrerer med det skimrende lyset fra en stille havnescene. Vannet, levende med overlappende flekker av blått, fiolett og varme oransje toner, speiler de fargerike båtene og de mykt tonede bygningene som står langs kaia. Punktmaleriteknikken vises her mesterlig; små, diskrete prikker av ren farge inviterer øyet til å blande nyanser i en dans av optisk livlighet. Komposisjonen balanserer vidstrakt sjø og himmel med grupper av seilbåter, deres master står oppreist som delikate penselstrøk mot det rolige blå.

Følelsesmessig utstråler maleriet en intim ro, et stille pust fanget i dagsskiftet. Den varme paletten—gyldne gultoner, solskinnsrosa og rike brune—synger en subtil ode til den milde varmen i en kystettermiddag. Skapt i 1895 under neoimpresjonismens blomstringstid, er dette verket et vitnesbyrd om kunstnerens hengivenhet til fargeteorien og lyseffekter, og markerer et viktig kapittel i utviklingen av moderne landskapsmaleri.