Maleriet omfavner betrakterne i et mykt grep, der de grønne bladene blomstrer i dynamiske penselstrøk, og leder blikket mot et stille havlandskap i det fjerne. Trærne og buskene, rike på detaljer og teksturer, skaper et teppe av grønne nyanser som lyser under sollyset, og antyder en varm dag fylt med lette briser. Freden avbrytes bare av livlige innslag av klare farger som danser mellom bladene, og gjenspeiler den livlige atmosfæren til en travel italiensk kystby som ligger mellom høydedragene.

I bakgrunnen blir horisonten mykt uklart mens det blå havet blander seg med himmelen. Den atmosfæriske perspektiven fanger den magiske kvaliteten av lyset, der kystlinjen og den fjerne landsbyen dukker opp med et preg av mysterium, omfavnet av et slør av sprudlende farger. Monets dyktige penselbruk vekker bevegelse og liv, og trekker en inn i en verden av sanselig nytelse. Den følelsesmessige effekten resonerer med et ønske om ro, og vekker personlige minner om fredelige tilflukter og solfylte ettermiddager ved havet, som reflekterer ikke bare et øyeblikk i tiden, men en tidløs opplevelse av skjønnhet.