Dette kunstverket viser et fantastisk landskap hvor natur og hav smelter vakkert sammen. Høye trær rammer inn scenen, deres robuste stammer prydet med mos og deres krone filtrerer mykt lys som danser på bladene. Den frodige grønne vegetasjonen inviterer betrakteren til å trå inn i denne fredelige verden, mens øynene ledes gjennom trærne mot de imponerende klippene bortenfor – topper som dramatisk reiser seg fra havet. Himlen over er en hypnotiserende blanding av blått, som antyder en rolig dag, kanskje rett før solnedgang, når gyldne nyanser kan strømme inn i scenen. Det er en ro her; stillheten i skogen står i kontrast til klippenes dramatiske natur – en harmonisk balanse som taler til hjertet av naturens skjønnhet.

Når man går gjennom denne scenen, kan man nesten høre hviskingen fra vinden og føle det myke raslingen av bladene. Kunstneren har mestret kunsten å fange lyset, som spiller på de steinete høydene og skaper en følelse av dybde og dimensjon. De livlige grønne fargene blander seg enkelt med nyanser av blått og hvitt, og maler et bilde av fred og rolig skjønnhet. Det er som om betrakteren har fått et hemmelig glimt av disse klippene, som er vanskelige å nå, men dypttiltrekkende. I dette stykket er innkapslingen av både styrke og ro tydelig — kanskje en refleksjon av naturens dualitet, som kan inspirere både beundring og ro hos de som er heldige nok til å møte slik skjønnhet. Det er en følelse som forblir, og etterlater et ønske om naturen, en påminnelse om den sublime geografien som eksisterer utenfor bylivet.