Scenen utfolder seg med en stille intimitet, et glimt inn i en fransk hage. Komposisjonen er smart innrammet av de buktende, mørke grenene på trærne i forgrunnen, og skaper en naturlig bue som trekker blikket dypere inn i utsynet. Gjennom denne treomfavnelsen ser vi en klynge av bygninger; deres bleke vegger og røde takstein mykes opp av det diffuse lyset fra den overskyede himmelen. Penselstrøkene er løse og livlige, og fanger de subtile variasjonene av lys og skygge i hele scenen.