Denne rolige kystscenen inviterer betrakteren til et stille øyeblikk ved sjøen hvor robuste steiner møter de milde bølgene. Kunstnerens mesterlige penselføring fanger teksturene i den steinete stranden, i skarp kontrast til den glatte, reflekterende vannflaten. En liten fiskebåt hviler nær steinene, og tilfører et menneskelig element til det ellers naturlige landskapet, mens fjerne seil sakte driver over horisonten. Paletten domineres av myke blå og jordfarger som harmonisk blander seg for å fremkalle en rolig, fredelig atmosfære full av lys og luft.

Komposisjonsmessig balanserer maleriet den solide, steinete forgrunnen med den åpne, vidstrakte himmelen og havet. Skyene er malt med en lett, luftig berøring som antyder en mild bris og forsterker følelsen av ro. Lysspillet og skyggene på steinene og vannet tilfører dybde og inviterer øyet til å vandre gjennom hele scenen. Historisk sett var slike sjølandskap populære i europeisk kunst på 1800-tallet, noe som reflekterer både en beundring for naturens skjønnhet og en romantisk følsomhet. Dette verket er en stille feiring av kystlandskapets tidløse sjarm og det enkle livet knyttet til det.