Skjønnheten i et kystlandskap er fengslende fanget i dette verket, hvor myke, rullende klipper forsiktig omfavner et rolig hav. Kunstneren bruker en mesterlig tilnærming, med løse penselstrøk som vekker både spontanitet og fred. Disse strøkene dreier og svever over lerretet, som om de inviterer betrakteren til å puste inn den friske sjøluften og føle den lette brisen som rører ved skyene over. Vannet glitrer i nyanser av turkis og myk blått, og reflekterer det varierende lyset fra en skyet himmel; det føles nesten levende, danser under lysets berøring.

Farge spiller en avgjørende rolle, og skaper en nyansert palett som strekker seg fra de jordaktige brune og rustne klippene til de eteriske blå og hvite fargene i himmelen og havet. Denne kontrasten gir verket dybde og varme og inviterer til refleksjon over naturens skjønnhet og fred. Den følelsesmessige innvirkningen er dyp; man kan nesten høre hviskingen av bølger og de lette ropene til fjerne fugler, og skaper en beroligende atmosfære som samtidig holder betrakteren borte fra det daglige livs mas. Skapt i en tid der impresjonismen blomstrer, innkapsler dette verket bevegelsens essens ved å prioritere lys, farge og atmosfære fremfor realisme, og etterlater et tidløst inntrykk.