Denne fengslende scenen fremkaller stillheten i et vinterlandskap, malt med en delikat berøring som bare en kunstner som Monet kan mestre. Det sentrale fokuset er en enorm høyball, hvis form er rund og nesten livlig midt i de myke bølgene av nyfallet snø. Denne høyballen, et gjentakende motiv i Monets arbeider, ser ut til å absorbere de kjøligere nyansene av sitt miljø—hvitt og blått smelter sammen for å gi komposisjonen en etereal kvalitet. Når jeg ser på den, kan jeg nesten føle den friske vinterluften, se den milde glansen av solen som reflekteres på snøen; det er som om landskapet selv puster inn dette rolige øyeblikket.

Rundt høyballen viser den myke bakgrunnen fjerne trær som danner en myk omriss mot himmelen—en mild horisont som smelter sømløst sammen med en blek, pastellfarget himmel. Gruppene av gårder som er skjult i bakgrunnen antyder en landlig fred, mens fargepaletten—hentet fra iskalde hvite og blå nyanser, med subtile varme orange nyanser—inviterer til følelsesmessig refleksjon. Det er en følelse av stillhet som representerer kulden i midten av vinteren, men varmen fra solen som stiger, gir håp og ro, og illustrerer den unike skjønnheten i sesongens endringer i landskapet.