I dette fengslende landskapet danser livlige nyanser over lerretet, og skaper en følelse av ro og overflod. Komposisjonen fanger en slynget sti blant et fargerikt teppe av blomstrende vegetasjon, der de levende rosa og grønne nyansene flettes sammen og beriker scenen. Sollyset flommer over det frodige lauvverket og de fjerne åsene, og tilbyr en myk varme som innbyr til fordybelse. Etter hvert som blikket vandrer gjennom den blomstrende floraen, omslutter en følelse av fredelig skjønnhet betrakteren—hver penselstrøk er en hvisking av naturens storhet.

Kunstnerens teknikk utstråler en følelse av umiddelbarhet, med tykke, uttrykksfulle strøk som gir liv til scenen. Monets karakteristiske impresjonistiske stil uttrykker levende ikke bare det som sees, men også følelsene som fremkalles av omgivelsene. Himmelen, en myk blanding av blåtoner, gir en rolig bakgrunn for den livlige vegetasjonen nedenfor. Dette verket legemliggjør et øyeblikk frosset i tid, som gjenspeiler skjønnheten i den naturlige verden og kunstnerens dype tilknytning til den—et inntrykk av naturen som føles både personlig og universelt, som gjenklang med betrakterens ønske om å finne fred i naturens omfavnelse.