Dette kunstverket fanger en levende kystscene nær Menton, og viser naturens idylliske skjønnhet. Renoir bruker en livlig penselteknikk som oversetter bevegelse og lys til visuelt dynamiske elementer. Trærne, fylt med frodige grønne blader, svaier forsiktig, og skaper en følelse av ro. Bruken av impasto gir tekstur, som lar sollyset danse over overflaten, og avdekker samspillet mellom skygge og lys. De blå nyansene i vannet komplementerer de livlige grønne bladene, mens utbrudd av varme toner fremkaller det middelhavslyset som stråler over scenen. Maleriet utstråler en forfriskende og glad stemning, som inviterer betrakteren til å dykke inn i naturens freds storhet.

Komposisjonen leder blikket mot en harmonisk balanse mellom land og hav – flytende linjer og myke kurver gir en mild rytme, mens plasseringen av trærne rammer inn bakgrunnen og inviterer til utforskning. Dette verket, laget på slutten av 1800-tallet, gjenspeiler de sentrale filosofiene i impresjonismen; som fanger flyktige øyeblikk og fremhever lysets transformative kraft. Renoirs kjærlighet til farger og natur understreker hans kunstneriske betydning i å skildre hverdagslivet med poetisk eleganse. Dette er en feiring av livets enkle gleder, som oppmuntrer til en forbindelse med skjønnheten rundt oss.