Dette mesteverk fanger et livfullt, solfylt felt fylt med løvetann, som gleder sansene med en eksplosjon av teksturer og farger. Lærretet danser med varierende nyanser av grønt—fra luftig, friskt lime til dypere, jordaktig grønt—og skaper en følelse av dybde og bevegelse. Hvert penselstrøk føles ladet med energi, og antyder kunstnerens lidenskap for naturen; blomstene er ikke bare avbildet, men følt i sin ville vekst, og inviterer oss til å komme nærmere. Løvetannene, som leende soler, skiller seg ut mot en bakgrunn av rike grønntoner, og minner oss om livets flyktige skjønnhet.

Van Goghs modige anvendelse av impastoteknikken fremhever vidunderlig konturene av jorden og de lekne tilstedeværelsene av plantene. Her er det en ekstraordinær livlighet, som om betrakteren nesten kan høre hviskingen av vinden som strømmer gjennom det høye gresset. Ved å dykke inn i den historiske konteksten, kommer dette stykket fra et tidspunkt da Van Gogh søkte trøst i naturen; det reflekterer hans følelsesmessige uro sammenvevd med øyeblikk av stille skjønnhet. Betydningen av dette verket ligger i dets skildring av den naturlige verden, og oppfordrer oss til å stoppe opp, sette pris på og glede oss over hverdagslivets nyanser.