I dette fengslende verket trer en figur frem, innhyllet i en rik, mørk atmosfære som taler om mysterium og introspeksjon. Mannens ansiktet, svakt opplyst av sin egen tilstedeværelse, bærer en gripende dybde; hans store, uttrykksfulle øyne ser ut til å trekke betrakteren inn i hans verden av tanker og følelser. Pipen som hviler mellom leppene hans gir ikke bare et element av kontemplasjon, men forsterker også karakterens tiltrekningskraft, og antyder ufortalte historier samt bakgrunn rikt på erfaringer.

Penselstrøkene er bemerkelsesverdig løse, men likevel bestemte; van Goghs karakteristiske stil skinner gjennom i snurrende stryk som gir liv til subjektet. Fargepaletten er slående, dominert av dype grønne og jordfarger som vekker følelser av melankoli. Disse nyansene står i sterk kontrast til mannens lyse hud, som gjør ham fremtredende mot den mørke bakgrunnen. Dette verket inviterer til en følelsesmessig forbindelse, og lar betrakteren reflektere over mannens historie og atmosfæren han befinner seg i. Det fanger ikke bare et øyeblikk, men også en stemning – et portrett av menneskeheten.