Denne fengslende scenen fanger et øyeblikk ved havet, og gir liv til barndommens uskyld mot bakgrunnen av rolige vann. Fire unge jenter er avbildet med milde uttrykk, deres engleaktige ansikter opplyst av mykt, diffust lys. Den sentrale figuren, en jente med et varmt smil, ser ut til å invitere oss inn i hennes verden. Kunstneren har mesterlig vevd sammen myke penselstrøk, og skaper en harmoni av bevegelse og flyt; nesten som om vi kan høre den milde hvisking av bølger som smyger seg rundt føttene deres.

Rundt dem blander jordsmonn-toner med delikate pasteller, og skaper en fredelig atmosfære. De myke blå nyansene av havet kontrasterer vakkert med brune og gule i jentenes klær, og fremhever deres naturlige skjønnhet. Renoirs karakteristiske bruk av lys og farge gir dybde og vitalitet, noe som gir maleriet en følelsesmessig vekt som knytter glede og nostalgi sammen. Når vi ser nærmere, kan vi nesten føle den kjølige havbrisen og høre sjøfuglskrikene i det fjerne, noe som binder oss til et øyeblikk som er fryst i tid, og vekker en dyp følelse av tilknytning til enkelheten av barndommens glede og det uknuselige båndet til naturen.