Dette følsomme kunstverket fanger et rolig øyeblikk av stille ettertanke, med en sittende kvinne fordypet i lesing ved lyset fra det som ser ut til å være en peis. Utført med myke, flytende linjer, sannsynligvis kull eller blyant, viser stykket kunstnerens mesterskap i å fange lys og tekstur — kjolen hennes ser nesten ut som den beveger seg i bølger, noe som fremkaller en følelse av eterisk eleganse. Figurens posisjon, lett vendt bort og oppslukt av den store boken hun holder, utstråler en rolig intimitet, og inviterer betrakteren inn i en privat verden av refleksjon og rekreasjon.

Komposisjonen er vakkert balansert; stolen støtter figuren med myke kurver, i kontrast til den mørke, kantete bakgrunnen som antyder skyggene fra peisen. Den dempede paletten av grått og krem skaper en varm og rolig atmosfære, og fremhever kontrasten mellom lys og skygge, typisk for verk som fokuserer på intime interiør fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Følelsesmessig fremkaller tegningen en stille ærefrykt for enkle gleder og intellektuell fordypning, mens de myke linjene inviterer til å forestille seg flakkingen fra ilden og den subtile raslingen av stoff. Dette stykket eksemplifiserer en tid da kunsten søkte å fange flyktige, ømme øyeblikk fra hverdagslivet med eleganse og følsomhet.