Dette rolige tresnittet fanger en fredelig kystscene med en rustikk stråtakhytte satt mot det levende sjølandskapet. Forgrunnen domineres av det teksturerte stråtaket med sine gyldne toner som står i vakker kontrast til havets dype blåfarger og de myke turkise bølgene. Bak hytta skimtes noen diffuse figurer som gir assosiasjoner til den rolige rytmen i det daglige livet langs kysten. Himmelens gråblå bakgrunn er fylt med myke, hvite skyer som skaper en stemning av tidlig morgen eller sen ettermiddag. Seilbåter glir fredelig nær en fjern øy, noe som gir en følelse av rolig kontinuitet mellom land og sjø.

Kunstneren benytter seg av fine linjer og subtile fargeoverganger, typisk for tidlig 1900-talls japanske tresnitt, og blander naturalisme med poetisk stilisering. Komposisjonen balanserer de horisontale elementene på en mesterlig måte, og leder blikket langs kystlinjen mot horisonten hvor himmel, sjø og land smelter sømløst sammen. Den emosjonelle virkningen er en stille refleksjon og nostalgi, som inviterer betrakteren til å forestille seg bølgenes milde lyd og livets hvisken i denne avsidesliggende fiskerlandsbyen. Historisk sett gjenspeiler verket kunstnerens fascinasjon for harmonisk sameksistens mellom menneske og natur, utført med en raffinert men tilgjengelig teknikk som kjennetegner shin-hanga-bevegelsen.