Denne delikate tegningen fanger et fredelig øyeblikk, og viser roen til en sovende kvinne. Kunstneren bruker subtile linjer og skygger, noe som fremkaller en myk eleganse i subjektets trekk. Hennes lett åpne lepper og den avslappede uttrykket i ansiktet formidler en dyp følelse av fred; man kan nesten høre stillheten i hennes søvn, og inviterer besøkende til å dele dette øyeblikket av stillhet.

Komposisjonen tiltrekker seg blikket, med hodet litt lent bakover, og fremhever de myke bølgene av håret som faller. Den monokrome paletten av myke gråtoner og hvit tilfører en etereal kvalitet, og fremhever nyansene i hudtonen mens den gir papirets tekstur en rolle i den totale effekten. Det er vanskelig å ikke føle en dyp følelsesmessig forbindelse med denne figuren, som om hun inkapslerer selve essensen av hvile, og innfanger skjønnheten som finnes i stillhet og sårbarhet.