I denne fengslende scen sitter tigeren majestetisk på en klippe, med en holdning som utstråler vaktsomme og nysgjerrighet. Den rike tonen av pelsen—med slående oransje striper—kontrasterer vakkert mot det enorme, tørre landskapet nedenfor. Den malte grunnen er et intrikat teppe av myke brune og dempet grønne nyanser, som antyder en tørr, rå villmark. Langt i det fjerne beveger svake skygger fra en karavane seg langs en jordvei, noe som antyder en verden av aktivitet og liv utenfor sikten til denne enslige rovdyr.

Kunstneren bruker en palett beriket med varme jordfarger, supplert av en lys blå himmel, og skaper en livlig følelse av sted som trekker øyet over lerretet. Komposisjonen er mesterlig balansert; tigeren tiltrekker seg oppmerksomhet, men det enorme landskapet inviterer til refleksjon over dens isolasjon. Dette maleriet fremkaller en følelsesmessig respons av beundring og en smule bekymring, ettersom man undrer seg over hva tigeren tenker mens den observerer den fjerne bevegelsen.