Dette stemningsfulle tresnittet fanger et rolig vintermotiv ved et tempel, der snøen faller tett og dekker bakken, greinene og takene med et tykt lag hvitt snø. Komposisjonen balanserer perfekt de iøynefallende røde tonene i arkitekturen mot de kalde, rolige blå og hvite nyansene i det snødekte landskapet. En enslig skikkelse går opp trappene til tempelet og holder en stor, rund blå paraply som tydelig trer frem og nesten skinner mot bakgrunnen av snø. De fine, virvlende snøfnuggene skaper et teksturert mønster som harmonerer med de intrikate treskjæringene i tempelet og de nakne greinene, og inviterer betrakteren til et øyeblikk mellom stillhet og bevegelse. Den nøye bruken av lys og skygge, sammen med den bevisste plasseringen av elementene, uttrykker ensomhet og ærbødighet under den stille vinterhimmelen.

Teknisk viser verket mesterlig ukiyo-e-teknikker, hvor sterke konturer og myke overganger – det berømte bokashi – skaper dybde og atmosfære. De dynamiske diagonale linjene i trappen og taket leder blikket naturlig mot inngangen, mens den rytmiske snøfallet legger til visuell tekstur som myker opp de harde arkitektoniske formene. Det emosjonelle uttrykket finnes i verkets rolige skjønnhet og følelsen av mild isolasjon som snø ofte vekker, spesielt i et hellig rom. Skapt i en tid da japanske kunstnere feiret årstidens landskap og hverdagsøyeblikk, speiler det den kulturelle ærbødigheten for naturens forandringer og vinterns stille åndelighet.