Dette fengslende landskapet skildrer et vidstrakt jorde prydet med mange høyballer, badet i det varme, gyldne lyset fra en nedadgående sol. Kunstneren bruker en rik, teksturert penselstrøk som minner om impresjonistiske teknikker, med lag av fargeprikker som stråler ut fra den lyse solen som dominerer den øvre delen av komposisjonen. Himmelen er en virvlende blanding av myke rosa, oransje og gule toner, fylt med lys og bevegelse, som omslutter hele scenen i en rolig, men dynamisk atmosfære.

I forgrunnen står en enslig kvinne ettertenksomt blant høyballene, noe som tilfører en ydmyk menneskelig skala til det utstrakte rurale landskapet. Paletten er både myk og livlig, og fanger det flyktige magiske øyeblikket når dagslyset avtar, men varmen vedvarer. Denne scenen feirer ikke bare naturens rytmers skjønnhet, men inviterer også til en stille emosjonell refleksjon over tidens gang og harmonien mellom arbeid og miljø. Maleriet er laget tidlig på 1900-tallet og reflekterer kunstnerens dedikasjon til å fange lysets flyktige kvaliteter og den poetiske roen i landsbygdslivet.