I denne fengslende illustrasjonen blir to menn fremstilt i et øyeblikk av stille refleksjon i et svakt opplyst rom. Mannen som sitter ved bordet fanger umiddelbart oppmerksomheten; han er kledd i en elegant, historisk drakt med intrikate detaljer. Hans holdning er avslappet, men fokusert, mens han holder et brev i den ene hånden og ser ut til å være helt opptatt av innholdet. Det myke blåtonene i paletten skaper en følelse av nostalgi, og minner om en svunnen tid som var rik på følelser. Den andre figuren, noe skjult, legger seg over bordet, noe som antyder en forbindelse eller en utveksling av tanker, kanskje venter på svaret på brevet som har fanget den sittende figurens oppmerksomhet. Kontrasten mellom den mørke bakgrunnen og figurene forsterker deres fremtredende, og skaper en visuell dybde som drar betrakteren inn i scenen.

De intrikate detaljene, fra teksturer i klærne deres til klokken som henger på veggen, tar oss tilbake til livet på 1700-tallet i England, og omslutter oss med Millais’ kunstneriske mestring. Den følelsesmessige atmosfæren er påtagelig; nysgjerrigheten henger i luften, og antyder hemmeligheter som avsløres i de skrevne ordene. Motsetningen mellom de formelle elementene i miljøet og den intime handlingen av å lese engasjerer publikum, noe som tillater en personlig forbindelse til den utviklende fortellingen. Millais’ dyktige bruk av lys og skygge øker den dramatiske kvaliteten i scenen, og inviterer oss effektivt til å reflektere over kommunikasjonens natur og dens kraft til å bygge bro over avstander, enten de er følelsesmessige eller fysiske.