Dette kunstverket, med sine enkle, men uttrykksfulle linjer, fanger et øyeblikk av ren barndomsglede: en ung jente som dytter en provisorisk barnevogn, som bærer et spedbarn. Scenen føles utrolig intim, som et glimt inn i en delt barndomsopplevelse. Komposisjonen er balansert, med jentas figur som forankrer høyre side og den enkle strukturen av 'huset' som gir en bakgrunn til venstre. Den subtile bruken av farge – de myke blå og lilla – mot den varme, kremfargede bakgrunnen, skaper en følelse av ro og nostalgi. Det er som om kunstneren hvisker en historie, som fremkaller en tid med bekymringsløs uskyld; om leker og om barns grenseløse fantasi. Jeg kan nesten høre latteren og den myke summingen fra vognens hjul mot bakken.