Gustave Doré

Paul Gustave Louis Christophe Doré (1832–1883) var en fransk kunstner av ekstraordinær allsidighet, hvis produktive produksjon som grafiker, illustratør, maler, karikaturtegner og skulptør satte et uutslettelig preg på 1800-tallets visuelle kultur og utover. Født i Strasbourg, viste Doré et vidunderlig kunstnerisk talent fra en veldig ung alder, og produserte illustrerte album og historier selv som barn, påvirket av figurer som J.J. Grandville og Rodolphe Töpffer. I en alder av 15 år hadde han allerede begynt sin profesjonelle karriere i Paris, og jobbet som karikaturtegner for Charles Philipons satiriske avis *Le Journal pour rire*. Dette tidlige arbeidet finpusset ferdighetene hans innen tegning og narrativ komposisjon, og la grunnlaget for hans senere, mer ambisiøse prosjekter. Han skapte også flere innovative teksttegneserier i denne perioden, inkludert *Les Travaux d'Hercule* (1847), og etablerte seg som en pioner innen mediet.

Dorés virkelige vei til internasjonal berømmelse begynte på 1850- og 1860-tallet da han begynte å illustrere verdenslitteraturens store klassikere. Hans fantasifulle og dramatiske tresnitt for verk av Rabelais (1854), Balzac (*Contes drolatiques*, 1855), Dantes *Inferno* (1861) og Bibelen (1866) var monumentale prestasjoner som ga dyp gjenklang hos publikum. Disse utgavene, ofte i store formater, ble spredt vidt over Europa og USA, noe som gjorde Doré til en av sin tids mest anerkjente illustratører. Han illustrerte en omfattende liste over forfattere, inkludert Cervantes (*Don Quijote*), Milton (*Paradise Lost*), Lord Byron, Edgar Allan Poe ("Ravnen"), Coleridge ("Sangen om den gamle sjømannen") og Tennyson (*Idylls of the King*). Hans produktive produksjon ble tilrettelagt av et stort verksted av treskjærere som omhyggelig oversatte tegningene hans til trykkblokker, noe som muliggjorde masseproduksjon og bred tilgjengelighet.

Til tross for sin enorme popularitet som illustratør, hadde Doré ambisjoner om å bli anerkjent som en seriøs maler og skulptør. Han var en proteisk kunstner, dyktig som tegner, akvarellmaler, maler og skulptør, og taklet sjangere fra satire til religion, og formater fra skisser til monumentale lerreter. Maleriene hans, selv om de ofte var storslåtte i skala og dramatiske i motiv som *Dante og Vergil i helvetes niende sirkel* (1861) og *Kristus forlater Praetorium*, møtte imidlertid avvisning fra samtidige kunstkritikere, omtrent som hans samtidige Édouard Manet. Kritikere så ofte på hans virtuositet og allsidighet med mistenksomhet, og hans folkelige suksess hindret kanskje hans aksept i den elitistiske kunstverdenen. I 1867 var han med på å grunnlegge Doré Gallery i London, som stilte ut verkene hans og fremmet hans internasjonale rykte, spesielt i Storbritannia.

Doré gjennomførte flere betydningsfulle prosjekter som fremhevet hans mangfoldige interesser. Hans samarbeid med Blanchard Jerrold om *London: A Pilgrimage* (1872), med 180 graveringer, tilbød et kraftig og noen ganger dystert portrett av det viktorianske London, og tiltrakk seg både ros for sin livlighet og kritikk for sitt fokus på fattigdom. Hans illustrasjoner til Cervantes' *Don Quijote* ble ikoniske, og formet den visuelle representasjonen av karakterene i generasjoner. Religiøse temaer var sentrale i hans oeuvre, og ga ham tittelen "predikantmaler", spesielt etter bibelillustrasjonene hans. Han utmerket seg også som landskapsmaler, spesielt av fjellområder, inspirert av sine reiser til Alpene, Pyreneene, Skottland og Spania, og produserte spektakulære og lyriske visjoner som ofte fremkalte en følelse av det sublime.

Dorés kunstneriske stil var preget av et "visjonært øye", dramatiske komposisjoner, teatralsk kraft og en forkjærlighet for det fantastiske og det sublime. Hans evne til å skape levende, minneverdige bilder for komplekse litterære og religiøse fortellinger var uten sidestykke. Mens samtidige kritikere kan ha vært delte, påvirket arbeidet hans dyptfølt etterfølgende generasjoner. Han regnes som en av grunnleggerne av tegneserien, og hans visuelle språk har hatt en varig innvirkning på film, helt fra dens tidligste dager. Hans illustrasjoner til Bibelen og Dante, spesielt, forblir dypt etset inn i den kollektive bevisstheten. Dorés arv er arven etter en mesterforteller i visuell form, hvis fantasifulle verdener fortsetter å fengsle publikum.

Gustave Doré giftet seg aldri og bodde hos moren sin store deler av sitt voksne liv etter farens død i 1849. Han forble dedikert til kunsten sin, og jobbet utrettelig i ulike medier. Til tross for de kritiske tilbakeslagene innen maleri og skulptur – han begynte sent med skulptur i 1877 med verk som *Skjebnen og Kjærligheten*, men oppnådde aldri den anerkjennelsen han ønsket på dette feltet – ble lidenskapen hans for skapelse aldri mindre. Han ble utnevnt til ridder av Æreslegionen i 1861. Doré døde av et hjerteinfarkt i Paris 23. januar 1883, 51 år gammel, etter kort tids sykdom. På tidspunktet for sin død var han oppslukt av det som ville ha blitt et annet monumentalt prosjekt: å illustrere Shakespeares samlede verker.