Kunstverket fremkaller en følelse av storhet og mystikk, og fremstiller en arkitektonisk scene med dramatisk stil. To imponerende søyler rammer inn en bred trapp som leder blikket oppover mot en åpen himmel. Kunstnerens omhyggelige kryss-skraveringsteknikk, et kjennetegn for hans stil, skaper rike teksturer og skygger, spesielt tydelige i steinarkitekturen og figurenes kledning.

Figurer, kledd i mørke kapper, stiger opp trappen og antyder en fortelling, en reise eller kanskje en høytidelig prosesjon. Bruken av skarpe kontraster mellom lys og skygge forsterker det emosjonelle inntrykket og gir verket en nesten teatralsk kvalitet. Komposisjonen er godt balansert, med arkitektur og figurer som samvirker for å skape en følelse av skala og menneskelig nærvær i et vidstrakt og imponerende rom. Jeg føler en følelse av rolig forventning, en følelse av å være på terskelen til noe meningsfullt. Det minner meg om gotiske romaner, med sine fortellinger om skjulte passasjer og hemmeligheter. Det er som om en historie er i ferd med å utfolde seg.