Kunstverket kaster oss inn i en scene av høytidelig ærbødighet; en forsamling av figurer badet i en dramatisk chiaroscuro. Kunstnerens mesterlige bruk av kryss-hatching skaper en sterk kontrast mellom lys og skygge, og fremhever uttrykkene av ærefrykt og bønn i ansiktene til motivene. Figurer med løftede armer strekker seg mot en usynlig kilde, en gest som formidler både fortvilelse og håp. De tunge, bølgende skyene i bakgrunnen bidrar til følelsen av åndelig intensitet, og antyder en guddommelig tilstedeværelse eller intervensjon. Figurene er kledd i enkle klesplagg, som fremkaller en følelse av tidløshet, og deres posisjonering trekker blikket oppover.

Den overordnede komposisjonen er nøye balansert og leder betrakterens blikk gjennom scenen. Kunstnerens teknikk, sannsynligvis en form for trykking, fremhever verkets emosjonelle vekt. Det er et verk av dyp tro og kontemplasjon, som oppfordrer betrakteren til å vurdere temaer som tro, forløsning og menneskets forhold til det guddommelige. Man kan nesten føle vekten av forventningen og stillheten i bønnen.