Dette intense historiske maleriet fanger levende et ritual for selvdisiplin praktisert av religiøse botferdige, skildret med rå følelsesmessig energi og skarp realisme. Scenen pulserer av bevegelse når en gruppe nesten nakne menn med bøyde rygger og blåmerker på skuldrene driver med selvpisking, iført lange, spisse hetter som skjuler og markerer identiteten deres. Denne seremonielle straffen forteller om forsoning og renselse i en dypt religiøs kontekst. De blottede og anspente musklene, fremhevet med kunstnerens dyktige penselstrøk, avslører den fysiske og åndelige smerten de gjennomgår.

Komposisjonen bruker dyktig kontraster mellom lys og skygge: store mørke masser til venstre rammer inn de lysere figurene i midten og trekker blikket mot hovedhandlingen. Den dempede fargepaletten, dominert av jordfarger i brunt og grått, skaper en dyster tone, mens toner av blekblå himmel og hvite klær antyder flyktig håp og åndelig opphøyelse. Den alvorlige atmosfæren blandes med en følelse av fellesskapets iver og vekker dyp emosjonell resonans. Verket reflekterer det turbulente tidlige 1800-tallets spanske konteksten – preget av krig, sosial uro og religiøs iver – og eksemplifiserer kunstnerens dype engasjement for menneskelig lidelse og tro.