Kunstverket kaster oss inn i en scene med foruroligende anonymitet; tilhyllede figurer, innpakket og uklare, samles, formene deres kommer knapt frem fra mørket. Kunstnerens mestring av etseteknikken er tydelig i de subtile tonegraderingene, og skaper et dystert humør og en følelse av uro. Komposisjonen er streng, med figurene arrangert på en løs, men strukturert måte, og leder blikket gjennom scenen. Spillet mellom lys og skygge forsterker den dramatiske effekten, fremhever de tilhyllede figurene og understreker følelsen av mystikk som gjennomsyrer bildet. Jeg kjenner en frysning når jeg ser på det, en følelse av sårbarhet og det ukjente som dette kunstverket fremkaller; som om man er vitne til en hemmelig samling, kanskje et ritual eller et hemmelig møte, der identiteten til deltakerne er nøye skjult. Kunstverkets betydning ligger i dets evne til å fremkalle en sterk emosjonell respons; det snakker om den universelle menneskelige opplevelsen av frykt, usikkerhet og individets skjørhet i en større, ukjent kontekst.