Portrettet fanger figuren av en mann i en kontemplativ positur, nesten som om han hadde blitt avbrutt midt i en tanke. Han er kledd i en mørk, flytende kappe med en slående blå kant, og blikket hans er rettet litt oppover, som om han ser utover rommets grenser. Belysningen antyder et svakt opplyst atelier, med hint av uferdige lerret og verktøyene for yrket spredt rundt ham.

Kunstnerens mesterlige bruk av lys og skygge, de rike teksturene i stoffet, måten figuren ser ut til å komme fram fra mørket, får motivet til å virke både isolert og dypt. Det snakker om introspektive øyeblikk, et sinn i arbeid, selve den kreative prosessen. Kunstneren ser ut til å ha hatt som mål å fange ikke bare likheten, men også sjelen til motivet.

Den overordnede effekten er en av stille verdighet og intellektuell nysgjerrighet, et vindu inn i et øyeblikk av kreativ ensomhet.