Stående mot en bakgrunn av dempede toner, barnet i sentrum av verket har en stille styrke som fanger blikket til betrakteren. Hans slitte klær, illustrert i myke brune og grå nyanser, forteller en historie om motgang og motstandskraft. Blyantstreken definerer forsiktig hans slanke figur, mens lyset mykt berører hans barføtt, og inviterer deg til å føle varmen fra jorden. Hans holdning er både avslappet og selvsikker, med hendene på hoftene; han ser ut til å være bevisst på omgivelsene sine, men uinteressert i dem.

Dette verket fremkaller en emosjonell resonans som går utover bare representasjon. Fraværet av detaljer i ansiktet til barnet, som bevisst er uklar, inviterer oss til å projisere våre egne tolkninger - hvilke tanker svirrer bak disse tomme trekkene? Den historiske konteksten fra 1850-tallet i Frankrike handler om sosiale kamper og livet til gatebarn, som kaster en skygge av sorg over den estetiske skjønnheten. Praktikkene og teknikkene i skisseform i en forenklet stil engasjerer betrakterne i et dypt, kontemplativt rom. Dette stykket framstår ikke bare som et portrett av et barn, men som en monumental fortelling som oppfordrer oss til å anerkjenne kampene som ofte går ubemerket hen.