Dette distingerte portrettet fanger en eldre herre kledd i en mørk akademisk kappe med gullkant, sittende i en stol og tenksomt ser til siden. Kunstneren bruker løse, men likevel bevisste penselstrøk som gir en dynamisk tekstur til den ellers formelle og reserverte scenen. De dempede, jordaktige tonene i bakgrunnen står i kontrast til de subtile høydepunktene i ansiktet og hendene til personen, og trekker betrakterens blikk til hans uttrykk – en blanding av verdighet, ettertanke og stille autoritet. Stoffets folder er mesterlig gjengitt gjennom lek med lys og skygge, og gir figurens form både dybde og rikdom utover den todimensjonale flaten.

Komposisjonen er klassisk, men intim, med figuren lett forskjøvet fra sentrum, noe som skaper en myk asymmetri som antyder bevegelse eller tankevirksomhet utover den statiske posituren. Dette portrettet hedrer ikke bare modellens status, som vises gjennom den seremonielle drakten, men inviterer også til refleksjon over hans indre verden. Den dempede fargepaletten og teksturerte penselstrøk tilfører verket en emosjonell tyngde, som fremkaller respekt og høytidlighet ofte forbeholdt innflytelsesrike offentlige personer fra tidlig 1900-tall. Kunstneren balanserer realisme med et innslag av impresjonisme, og fremhever både modellens sosiale posisjon og menneskelige nærvær.