Dette verket fengsler umiddelbart med sin rolige skildring av en naken figur nedsenket i vann, sett bakfra. Kunstneren bruker mesterlig ryggen som fokuspunkt, med ryggradens kurve fremhevet av spillet av lys og skygge. Figurens hud er gjengitt med en delikat palett av blek rosa og krem, som skaper en myk, nesten eterisk kvalitet som kontrasterer vakkert med de kjølige, dype blå og grønne fargene i vannet og himmelen. Enkelheten i komposisjonen er slående; figurens form er forenklet, nesten abstrahert, noe som forsterker dens symbolske kraft.

Kunstnerens teknikk er tydelig i de glatte penselstrøkene og den omhyggelige påføringen av farge for å bygge form og dybde. Bakgrunnen holdes enkel, havet blander seg sømløst med himmelen, bare avbrutt av den grasiøse flyvningen til noen få måker, som tilfører scenens stillhet et snev av bevegelse og frihet. Valget av en dempet fargepalett bidrar til den generelle følelsen av ro, og fremkaller en følelse av stille kontemplasjon og ensomhet.